Mobbing; Historie fra MITT liv.

Jeg hadde egentlig aldri tenkt å dele dette med noen men jeg gjør det
alikevel. Grunnen til det er for å vise at jeg er imot mobbing.
Det jeg skal gjøre er i alle fall å fortelle om de årene jeg ble
mobbet;

Jeg bodde de sju første årene i Finnmark, hvor jeg hadde det gankse bra.
Det var ikke så mange barn i bygda jeg bodde i, og da hadde man ikke
så mange folk å forholde seg til heller. I denne bygda godtok folk deg
for den du var, ikke for den du så ut som.
Da vi flyttet derifra flyttet jeg fra alle vennene mine, og det var
ganske tøft.

Første skoledag på den nye skolen var i grunn spennende. Jeg fikk
ganske god kontakt med Kristin allerede da. Vi hang masse sammen.
Jeg husker så godt at folk kallet meg. Jeg gikk under navnet Pelle
og folk immiterte hele tiden dialekten min. Der jeg kom fra var det
ikke slikt, så det ble veldig uvant.

Etterhvert fikk jeg god kontakt med ei annen jente også; AB.
Vi var ganske gode venner, og hang enda mer sammen enn jeg og Kristin
gjorde. AB hadde en annen venninne, Julie. Vi ble derfor ganske godt
kjent. Alt dette burde jo være bra, men nei. Julie var og er en fantastisk
person, men det var ikke den siden jeg fikk se. Jeg fortalte AB og Julie om
en gang jeg var sammen med en kompis der jeg kom fra, og at vi satt naken
bak et hotell. Dette tolket Julie som at jeg hadde hatt Sex med fyren,
noe som er helt urimelig, jeg var jo bare en førsteklassing. Julie
sa i alle fall det høyt i klassen, og samtidig begynte marerittet.

Folk gikk rundt og pratet om det, spredte det og minte meg på det.
Jeg turte ikke å si at det ikke var sant, og det angrer jeg på i ettertid.
Det er veldig vanskelig å forklare hvordan folk oppførte seg mot meg,
men det var i alle fall ikke spesielt bra. Man kan vel si at jeg ble litt
gal av alt dette, for jeg begynte å oppføre meg rart. Jeg var ikke hjerneskadet
eller noe, men jeg var veldig utanvendt av natur, og når folk var slik som de
var mot meg prøvde jeg å dekke over det med å være morsom, noe som ikke
var spesielt klokt. Jeg sendte merkelige lapper rundt i klasserommet og
lignende ting.
Alt dette varte fra andre til fjerde klasse, og du vil kanskje ikke kalle
det mobbing? Nei, men det skader innvendig og jeg fikk dårlig selvtillit.
Det var det ingen som så for jeg spilte en person jeg ikke var.

I femte klasse ble A og B klassene blandet og folk glemte "Det bak hotellet"
som de kalte det. Rett før vi begynte i femte flyttet Kristin
og AB ville aldri snakke med meg. Amanda var den nye venninnen.
Vi hang sammen stort sett hele dagen, men Amanda var veldig ustabil. Hun sa en masse
stygt til meg, løy til søsteren sin om meg så hun hatet meg også og lignende.
Siden Amanda var den eneste som ville henge sammen med meg hadde jeg ingen
andre valg enn å henge med henne.

Da jeg begynte å sjette fikk jeg flere nye venner, Lisa, Mette og Elise.
Siden jeg hadde andre å henge sammen med sluttet jeg å være sammen med Amanda.
Selv om jeg hadde flere venner enn noen gang var sjetteklassen det tyngste
året av alle. Lisa mistet jeg gradvis kontakt med. Mette var jeg ganske god
venn med, men hun tullet så mye. Vi hadde en krangel og jeg husker hver
gang hun slang med kjeften. Jeg søkte ly bak en dør. Andre folk i klassen
var også ekkel mot meg på denne tiden. Enkelte slo meg hver gang jeg gikk
forbi dem. I tillegg til alt som skjedde så jeg en annen som også hadde det
ganske tøft. Når noen plaget henne gikk jeg alltid å fikk dem til å slutte,
for på utsiden var jeg en ganske sterk person. Folkene som var frekk sluttet
å angripe henne ja, men de slo meg. Jeg husker en gang jeg kom hjem med blåmerker
nedover armen etter at en fyr hadde slått meg med en tomflaske.
Jeg var til slutt så svak at jeg kranglet/sloss/hjalp andre for så krype
inn i kroken bak døren for å gråte. Det var det aldri noen som så.

Vi hadde en lærer i sjetteklasse som også mobbet meg.
Jeg hadde henne en hel dag i uken og det endte alltid i store diskusjoner.
I friminuttene satt jeg bak døren og gråt, og når jeg gikk inn til timene
fortsatte kranglingen. Alle medelever fikk med seg hva som skjedde mellom
meg og læreren, men ingen turte å gjøre noe, før en dag. Denne læreren
var vikar for oss i en gymtime, og hun nektet meg å ha gym. Jeg løp selvfølgelig
ned til kroken bak døren og gråt. En medelev fant meg og tok meg opp til
rektoren, som ikke var der etter gymtimen. Idet jeg skulle til å gå kom den slemme
læreren. Lærerne inne på kontoret hadde hørt hulkingen min og kom ut for å
se hva som sto på, men jeg nektet å fortelle dem noe. Til slutt gikk jeg ned
til klasserommet, men jeg tålte ikke nærværet av denne læreren og gikk en annen vei
ned til klasserommet. Jeg ble selvfølgelig til slutt sendt inn på et rom
sammen med henne for å "ordne opp", og jeg sa at alle hatet henne. Hun spurte
hvem alle var, og jeg sa at alle var alle, og i alle fall alle jentene.
Hun gjorde det mest utrolige og bitche jeg har vært borti; Hun hentet
alle 20 jentene inn på grupperommet jeg satt å gråt i å ba meg holde kjeft
mens hun spurte dem ut om de hatet henne. Det var INGEN av de jentene som inrømmet
det, eller sa det samme som de hadde sagt til meg.
Etter at alle hadde gått fikk jeg litt suport fra en av de andre lærerne som sa
at jeg måtte komme direkte til han hvis noe lignende gjentok seg, men det skjedde aldri
for læreren som mobbet hadde skjerpet deg.

Nå går jeg i sjuende, vi har ikke læreren lenger og jeg har mange gode venner.
Jeg har ikke hatt så mange problemer etter at jeg begynte å sjuende.
Jeg har store problemer med å spise mens fremmede er til stede og slår
folk som plager andre. Amanda er blitt veldig forandret og vi er gode venner
og Elise er det beste menneske jeg noen gang har møtt.

Takk, hvis du tok deg tid til å lese dette.

Stakkar deg men det er bra du har det fint nå da

Ja. Jeg synes dessuten at det er mye viktigere at dere synes
synd på folk som har det værre enn meg.

Jeg tror ikkke noen blir mobba på skolen min men det er sikkert noen

O my gud! jeg er også i mot mobbing ass.

Fantasy.B skrev:O my gud! jeg er også i mot mobbing ass.

Jeg blir kvalm av mobbere. Det er ofte at de ikke vet selv at de mobber -____-

Aha.Enig?

Bobelle skrev:Jeg hadde egentlig aldri tenkt å dele dette med noen men jeg gjør det
alikevel. Grunnen til det er for å vise at jeg er imot mobbing.
Det jeg skal gjøre er i alle fall å fortelle om de årene jeg ble
mobbet;

Jeg bodde de sju første årene i Finnmark, hvor jeg hadde det gankse bra.
Det var ikke så mange barn i bygda jeg bodde i, og da hadde man ikke
så mange folk å forholde seg til heller. I denne bygda godtok folk deg
for den du var, ikke for den du så ut som.
Da vi flyttet derifra flyttet jeg fra alle vennene mine, og det var
ganske tøft.

Første skoledag på den nye skolen var i grunn spennende. Jeg fikk
ganske god kontakt med Kristin allerede da. Vi hang masse sammen.
Jeg husker så godt at folk kallet meg. Jeg gikk under navnet Pelle
og folk immiterte hele tiden dialekten min. Der jeg kom fra var det
ikke slikt, så det ble veldig uvant.

Etterhvert fikk jeg god kontakt med ei annen jente også; AB.
Vi var ganske gode venner, og hang enda mer sammen enn jeg og Kristin
gjorde. AB hadde en annen venninne, Julie. Vi ble derfor ganske godt
kjent. Alt dette burde jo være bra, men nei. Julie var og er en fantastisk
person, men det var ikke den siden jeg fikk se. Jeg fortalte AB og Julie om
en gang jeg var sammen med en kompis der jeg kom fra, og at vi satt naken
bak et hotell. Dette tolket Julie som at jeg hadde hatt Sex med fyren,
noe som er helt urimelig, jeg var jo bare en førsteklassing. Julie
sa i alle fall det høyt i klassen, og samtidig begynte marerittet.

Folk gikk rundt og pratet om det, spredte det og minte meg på det.
Jeg turte ikke å si at det ikke var sant, og det angrer jeg på i ettertid.
Det er veldig vanskelig å forklare hvordan folk oppførte seg mot meg,
men det var i alle fall ikke spesielt bra. Man kan vel si at jeg ble litt
gal av alt dette, for jeg begynte å oppføre meg rart. Jeg var ikke hjerneskadet
eller noe, men jeg var veldig utanvendt av natur, og når folk var slik som de
var mot meg prøvde jeg å dekke over det med å være morsom, noe som ikke
var spesielt klokt. Jeg sendte merkelige lapper rundt i klasserommet og
lignende ting.
Alt dette varte fra andre til fjerde klasse, og du vil kanskje ikke kalle
det mobbing? Nei, men det skader innvendig og jeg fikk dårlig selvtillit.
Det var det ingen som så for jeg spilte en person jeg ikke var.

I femte klasse ble A og B klassene blandet og folk glemte "Det bak hotellet"
som de kalte det. Rett før vi begynte i femte flyttet Kristin
og AB ville aldri snakke med meg. Amanda var den nye venninnen.
Vi hang sammen stort sett hele dagen, men Amanda var veldig ustabil. Hun sa en masse
stygt til meg, løy til søsteren sin om meg så hun hatet meg også og lignende.
Siden Amanda var den eneste som ville henge sammen med meg hadde jeg ingen
andre valg enn å henge med henne.

Da jeg begynte å sjette fikk jeg flere nye venner, Lisa, Mette og Elise.
Siden jeg hadde andre å henge sammen med sluttet jeg å være sammen med Amanda.
Selv om jeg hadde flere venner enn noen gang var sjetteklassen det tyngste
året av alle. Lisa mistet jeg gradvis kontakt med. Mette var jeg ganske god
venn med, men hun tullet så mye. Vi hadde en krangel og jeg husker hver
gang hun slang med kjeften. Jeg søkte ly bak en dør. Andre folk i klassen
var også ekkel mot meg på denne tiden. Enkelte slo meg hver gang jeg gikk
forbi dem. I tillegg til alt som skjedde så jeg en annen som også hadde det
ganske tøft. Når noen plaget henne gikk jeg alltid å fikk dem til å slutte,
for på utsiden var jeg en ganske sterk person. Folkene som var frekk sluttet
å angripe henne ja, men de slo meg. Jeg husker en gang jeg kom hjem med blåmerker
nedover armen etter at en fyr hadde slått meg med en tomflaske.
Jeg var til slutt så svak at jeg kranglet/sloss/hjalp andre for så krype
inn i kroken bak døren for å gråte. Det var det aldri noen som så.

Vi hadde en lærer i sjetteklasse som også mobbet meg.
Jeg hadde henne en hel dag i uken og det endte alltid i store diskusjoner.
I friminuttene satt jeg bak døren og gråt, og når jeg gikk inn til timene
fortsatte kranglingen. Alle medelever fikk med seg hva som skjedde mellom
meg og læreren, men ingen turte å gjøre noe, før en dag. Denne læreren
var vikar for oss i en gymtime, og hun nektet meg å ha gym. Jeg løp selvfølgelig
ned til kroken bak døren og gråt. En medelev fant meg og tok meg opp til
rektoren, som ikke var der etter gymtimen. Idet jeg skulle til å gå kom den slemme
læreren. Lærerne inne på kontoret hadde hørt hulkingen min og kom ut for å
se hva som sto på, men jeg nektet å fortelle dem noe. Til slutt gikk jeg ned
til klasserommet, men jeg tålte ikke nærværet av denne læreren og gikk en annen vei
ned til klasserommet. Jeg ble selvfølgelig til slutt sendt inn på et rom
sammen med henne for å "ordne opp", og jeg sa at alle hatet henne. Hun spurte
hvem alle var, og jeg sa at alle var alle, og i alle fall alle jentene.
Hun gjorde det mest utrolige og bitche jeg har vært borti; Hun hentet
alle 20 jentene inn på grupperommet jeg satt å gråt i å ba meg holde kjeft
mens hun spurte dem ut om de hatet henne. Det var INGEN av de jentene som inrømmet
det, eller sa det samme som de hadde sagt til meg.
Etter at alle hadde gått fikk jeg litt suport fra en av de andre lærerne som sa
at jeg måtte komme direkte til han hvis noe lignende gjentok seg, men det skjedde aldri
for læreren som mobbet hadde skjerpet deg.

Nå går jeg i sjuende, vi har ikke læreren lenger og jeg har mange gode venner.
Jeg har ikke hatt så mange problemer etter at jeg begynte å sjuende.
Jeg har store problemer med å spise mens fremmede er til stede og slår
folk som plager andre. Amanda er blitt veldig forandret og vi er gode venner
og Elise er det beste menneske jeg noen gang har møtt.

Takk, hvis du tok deg tid til å lese dette.

stakkars deg :o

Enig! Stakkar !!!!!!!!!!!!!